Antijødiske strømninger i USA

At dette finnes er opplagt. Men ting er så sammenfiltret at det blir en del av generelle rasitiske tendenser. Hat mot svarte, hvte og gule.

Det spesielle med Iggy er at han dels er resultatet av å stå i en motsatsposisjon til Mc5.
Og Iggy kommer til innsikt og standpunkt om seg selv dels i kamp mot dem.

Men kan Mc5 tolkes direkte anti-jødiske?
Hvis vi ser bruken av "You" som en bevisst teknikk fra bandets side, så ja.
Men heller ikke noe mer enn en benyttelse av et trekk ved det engelske språket som allerede eksisterte.
Dessuten er Rob Tyner, den stygge og afrokrøllede sangeren, ganske sikkert valgt fordi han var stygg.
Han er en parodi på Bob Dylan.

Men allerede i 1966 da Looking At You ble spilt inn for første gang hadde de med en sang som de aldri turde å gi ut.
Black To Comm.
Sammen med Little Red Riding Hood, viser dette at de i utgangspunktet bevisst sto for bruk av rasistiske tendenser fra et hvitt ståsted.

Det første albumet i 1968 het Kick Out The Jams og spiller direkte på en avslutning av den britiske influensen.
Noe som igjen hjalp Iggy til sin fastholdelse i James2 da han gikk utfor stupet i 1971 og havnet hos Bowie i 1972.

Et annet trekk ved det albumet er at Lennon bevisst holdt seg fast i det da han forlot England og dro til USA.
Come Together, støttesangen til John Sinclair, hadde en parallell til sangen Come Together på Kick Out The Jams.
Lennon visste at han via Yoko og med utgangspukt i Dylan var blitt drevet til et mord på en motstander i England.
Brian Jones.

Poenget med Lennon er at han som revolusjonær-støtter med sitt ekteskap med Yoko allikevel ikke støttet vold. Sangen Revolution.
Han myrdet allikevel året etter.
Og han ble stilt overfor valget om han kunne stå for det.

Ved å forlate London og befinne seg i skyggen av Factory og snakke vås om Fred kan det sies at han ikke gjorde dette.
Selv om han fysisk hadde myrdet.
Og antagelig i gode øyeblikk var glad for at han hadde gjort det.
Han var blitt drevet til mord av konas teknikk og måtte stå for det eller selv gå under.
.
.
.
.
.
.
Hvis vi antar at Yoko idag er en av ledeskikkelsene i en verdensspennende terrorisme og hun var stilt overfor et valg angående et innlegg på en blogg hvor jeg stilte henne et enkelt spørsmål, "har du ligget med en hund?" kan jeg tolke bombingen av et fly på vei til Frankrike som en bevisst ansvarliggjøring av meg i forhold til mord.
På samme måte som Lennon ble stilt overfor valget da Yoko knullet Brian Jones.

Og det blir mulig å se et likhetstrekk i den forbindelsen med Stooges Live At "St Charles" 1971.
Bowie har i teorien fortalt at jeg har vært overopphengt i den konserten, og hun har bevisst benyttet opptaket fordi dette har en tilknytning til Lennons fastholdelse i Mc5's Kick Out The Jams.
Begge deler er uttrykk for et anti-jødisk standpunkt.
Satt sammen blir handlingen både å knytte meg direkte til terrorismen, og til min godtakelse av vold.

Dette gir derfor også en forklaringsmodell på hvordan hun klarer å få så mange kristne med i sine rekker. For meg er det umulig å se om opplagte slavebundne mennesker er manipulert av terrorister eller terroristbekjempere.
Og det gir en forklaring på hvordan hun klarer å beholde Bowie i sine rekker.


Terrorismen er ikke mulig uten at vi som kristne på en eller annen måte er delaktige.
Det holder ikke at muslimer blir benyttet som den andre siden av et aspekt av kristendommen.
Og Bowie kommer her inn som noe adskillig mer omfattende enn et rotteaktig grunnfjell i kristendommens usynlige sjel.
Han er et symptom på det som skjer når vi legger fra oss kristendommen.
Og Bowie er død på den måten at hans speilbilde Nick Drake tok livet av seg i det samme øyeblikket som Bowie skjønte at han var en Rock'n Roll Suicide.

Bowie ble en selvmorder fordi hans samvittighet som rotte hadde ført ham til soner for Dylan og jødeutslettelsene.
Og at han ble slave av Yoko i form av en annen soning.
Kina ville ikke ha blitt ødelagt hvis ikke jødene hadde blitt løftet opp i en slik grad under 2000 år med kristendom at de forsøkte å redde verden uten Gud da kristendommen falt sammen.
En fullstendig illusorisk situasjon.
Og mest synlig overfor asiatene som ikke hadde noen forutsetninger for å skjønne at Gud Er Død.
Bowie kommer for alltid til å være en slave av Yoko fordi den rottas sjel skjønner den underliggende realiteten, i motsetning til en marxist eller en overbevist kristen.
Men han vil alltid også stå i en sonende rolle overfor jødene.
Selv om han allerede i 1971 tok avstand til Dylan.
Han knyttet seg til Reed, og Iggy, og vil uansett finne andre jødiske amerikanere han vil kunne føle skyldsfølese overfor.
Young Americans og ham som nazist er begge dels et utrykk for dette.

David som Kristen Rotte har forlatt sitt utgangspunkt, og er derfor også blitt synlig.
Men på samme måte som ei bikkje sendt opp i verdensrommet har den samtidig blitt en selvmorder.

Rotta har ingenting innenfor jødenes rekker å gjøre.
Den vet det og den vet den blir hatet.
Og i forhold til Yoko og det hun er en talsmann for (et voldsomt hevnønske og et forsøk på å finne tilbake til asiatenes utgangspunkt) vet den delen av ham at han kommer til å bli brukt til ting han umulig selv kan stå for.
Omtrent som skroget i et fly som skal sprenges i lufta.


Den avsløringen er livsviktig ettersom dette setter Rotta overfor spørsmålet om dens holdning til Gudinnen (Isis elsker den lille rotta).
Rotta kan uansett ikke stilles ansvarlig for mord.
Bowie er sånn sett på ett plan fullstendig uiskyldig, og kun en iføring av Hitlers sjel og lignende gjør det mulig for ham å leve i situasjonen. Bowie er livredd og biter når han blir angrepet.
Andre sider av ham er ganske sikkert skyldige. Men ikke rotte-ungen i ham.

Og det setter oss som kristne overfor spørsmålet om vold.
Uten muslimene til å ta seg av den bevisste overbygningen av scenarioet (deres avstand til de kristnes kjærlighetsbudskap er antagelig skapt for å hjelpe oss ettersom vi ikke kan leve med den overbygningen og Isis usynliggjort som en del av oss) må vi ta stilling til det.

Det er mulig å anta at vi som kristne vil støtte vold i den grad det går mot oss selv og våre egene interesser.

Bowie som rotte viser at dette er tilfelle.
Han har tatt på seg oppgaven å gjennomrobbe Europa, og han gjør det på oppave av Yoko Ono og Bob Dylan.