Henrik Ibsen og bestialitet.

Dramaene til Henrik Ibsen kan tolkes på mange måter.
Vildanden som Søren Kierkegaards datter problematiske forhold til sin bestefar, En Folkefiende som et sneversynt syn på det frie ord.

Men hva er viktigst av dem?
Peer Gynt og historien om grisen?
Et Dukkehus om Nefertiti?

Kanskje tross alt Brand fordi det negativt sett viser viktigheten av å fornekte og allikevel huske på at asslicking er tingen.